Gi slipp på stresset!

Barbara Studer, hvordan oppstår stress, og hva betyr stress fra et vitenskapelig synspunkt? Barbara Studer: Stress er et for stort krav til våre ressurser, som kroppen reagerer på ved å frigjøre stresshormoner i kroppen som får hjertefrekvensen og blodtrykket til å stige. Stress kan måles i kroppen.

Er stress negativt i seg selv? Ikke i prinsippet. Til en viss grad trenger vi til og med stress. En sunn mengde stress er svært gunstig. Det gjør oss mer motstandsdyktige og aktiverer kroppen. Når hjertet mitt slår raskere, får jeg mer oksygen i blodet og musklene. Når jeg føler "litt" stress - det som kalles akutt stress - er jeg klar til å prestere, noe som er positivt. I slike akutte stressfaser hjelper også tankesettet ditt deg: Hvis du for eksempel ser viktigheten av arbeidet ditt og har en positiv holdning til et prosjekt, vil dette hjelpe deg gjennom akutte stressfaser. Men hvis stresset varer i uker og måneder, kan det føre til kronisk stress - og det er svært skadelig.

Hvor går grensene mellom sunt og skadelig stress, og hva er tegn ene på stress? Grensene er individuelle. Men symptomene kan defineres generelt. Disse manifesterer seg på fire nivåer: fysisk, emosjonelt, mentalt og atferdsmessig. Fysiske symptomer er blant annet hodepine, kronisk tretthet, mage- og tarmproblemer, anspenthet og mottakelighet for infeksjoner. Følelsesmessige symptomer kan være at man nesten ikke kan føle glede, svært sterke humørsvingninger eller angst, og at man lett blir irritabel. På det mentale planet er konsekvensene av stress glemsomhet og konsentrasjonsvansker - et tegn på at hjernen er overbelastet og ikke lenger klarer å bearbeide informasjon på en god måte. Den fjerde typen symptomer manifesterer seg i atferd og spenner fra søvn- og spiseforstyrrelser til bruk av beroligende midler og sosial tilbaketrekning fordi man ikke lenger liker å være sammen med andre mennesker.

Når bør du kjenne igjen stressymptomer som et faresignal? Så snart du merker at du opplever symptomer på minst ett av de fire nivåene. Du må selvfølgelig også kategorisere disse symptomene for deg selv: Hvis du har spenninger i nakken, trenger det ikke nødvendigvis skyldes stress. Stresssymptomer bør imidlertid alltid tas på alvor. Hvis de blir mer alvorlige, eller hvis flere symptomer opptrer samtidig, bør alarmklokkene definitivt ringe. Jo raskere du reagerer, desto bedre.

Hvordan kan du avlaste kropp og sinn for stress? For det første må du sette grenser mot omverdenen og beskytte deg selv mot for stor arbeidsbelastning. Det er viktig å kommunisere tydelig og åpent at du lider av stress. Ikke gjør det til et tabu! På den annen side må du finne måter å slappe av på og lade batteriene på. Her er alle forskjellige. Jeg anbefaler å tenke på hvor du virkelig blomstrer, hva som virkelig er bra for deg. For noen er det dans, maling, musikk eller en tur i skogen. Naturen er en svært effektiv kilde til regenerering: Etter bare ti minutter i skogen synker nivået av stresshormonet kortisol i blodet med rundt 15 prosent.

Det sies ofte at du bør trene opp din resiliens (mentale motstandskraft) for å ruste deg mot stress. Erdette en god oppskrift? Du kan faktisk gjøre mye selv for å bli mer resilient og stressresistent. Det finnes mange tilnærminger. Det er veldig viktig å ta seg tid til å reflektere over seg selv og bli bevisst på seg selv. Hvis jeg vet hva som er viktig for meg, hva jeg ser frem til, er bevisst på ressursene mine og også kjenner grensene mine, blir jeg mer motstandsdyktig. Men også en positiv innstilling, investering i gode relasjoner eller en sunn livsstil styrker din egen motstandskraft. Å trene opp motstandskraft er en livslang prosess. Men det må også sies at hvis kravene er for høye eller arbeidsmengden er urealistisk stor, kan medarbeiderne være så motstandsdyktige som de vil: Du vil oppleve stress.

Hvordan bør arbeidsgiveren reagere hvis en person lider av kronisk stress? For ansatte som lider av kronisk stress, er det svært viktig at de opplever at arbeidsgiveren tar deres behov på alvor og reagerer raskt, for eksempel ved å redusere arbeidsmengden eller gi vedkommende lengre pauser osv.

Hva skjer hvis du ikke reagerer tidlig på stress? Kronisk stress har vist seg å skade hjernen, psyken og helsen. Jo senere jeg reagerer, desto mer stress har allerede akkumulert seg, og desto vanskeligere er det å komme seg ut av det.

I hvilken grad skader kronisk stress hjernen? Det er målbart at kronisk stress, eller for mye kortisol i blodet, forårsaker skader på hjernen. Kronisk stress kan føre til at hippocampus, som spiller en sentral rolle i hukommelsesdannelsen, krymper. Dette forklarer også hvorfor mange som lider av stress, har problemer med hukommelsen.

Ifølge Job Stress Index er 30,3 prosent av sveitsiske arbeidstakere følelsesmessig utslitt fordi arbeidsmengden og egne ressurser ikke er i balanse. Hvilket ansvar har arbeidsgiveren for å forebygge emosjonell utmattelse? Hva er stressforebyggende tiltak? Det er spesielt viktig å vise medarbeiderne anerkjennelse og å investere i en arbeidskultur preget av åpenhet og transparens. De ansatte må vite at de kan snakke om situasjonen sin. Dette hjelper ikke bare de berørte, men også bedriften, ettersom det forebygger lange fravær.

Hvorfor er det så stor forskjell fra person til person når det gjelder hvor grensene for resiliens går? Resiliens har mange fasetter. For eksempel kan en teamkollega takle mye tidspress, mens hennes kollega ikke kan det, men er veldig flink til å administrere ulike prosjekter samtidig, noe hans kollega ikke er så flink til. Dette avhenger alltid av dine egne evner: Hvis du har lett for noe, er du også mer robust på det området. Personligheter med emosjonell stabilitet kan også takle stress bedre enn personer som er mindre emosjonelt sterke. Et tredje aspekt er helse: En person som får nok søvn, spiser sunt, har gode relasjoner og utfordrer sine mentale evner, kan takle mer.

Hvordan viser det seg på jobben om du eller kollegene dine lider av stress? Hvis folk er mindre fokuserte, mer misfornøyde, irritable og umotiverte, gjør flere feil, jobber mindre effektivt, er oftere fraværende og presterer dårligere, kan det være et resultat av stress. Dette gir seg for øvrig også av og til utslag i tretthet i ansiktet. Det jeg også selv har erfart i teamet mitt, er at folk som lider av stress, bare jobber seg gjennom ting, men nesten ikke er kreative lenger.

Hvordan håndterer du som linjeleder og i teamet det faktum at stressnivået varierer veldig fra person til person? I et godt team anerkjenner og verdsetter du styrkene til de enkelte medlemmene. Én person er kanskje ikke like robust, men vedkommende er god til å planlegge fremover og beskytter oss som team mot feil som vi ville gjort uten ham eller henne. Hvis du som leder fremmer det synet at alle styrker, uansett hvor ulike de er, trengs i teamet, og at det er viktig at vi støtter hverandre med våre svakheter, gjør du allerede mye riktig når det gjelder å unngå stress.

Både arbeidsrelaterte og private faktorer kan føre til stress. Hvordan håndterer jeg det når jeg innser at noe av stresset kommer fra privatlivet? Har privat stress rett og slett ingen plass på arbeidsplassen? Det er vanligvis én hovedkilde til stress. Det betyr at stressfaktorene først og fremst ligger på arbeidsplassen, for eksempel tidspress, eller i privatlivet, for eksempel samlivskonflikter eller bekymringer for en nærstående. Men det kan også være en kombinasjon. Det er også et faktum at arbeidet påvirker privatlivet, og privatlivet påvirker arbeidet. Du kan ikke skille de to. Vi er ikke maskiner. Det må også være et begrenset rom på jobben for å snakke om den private situasjonen. Det kan fremme gjensidig forståelse.

Hvordan vil du beskrive en ideell balanse mellom arbeid og fritid? Det finnes ikke noe generelt ideal, det finnes bare en personlig ideell balanse mellom arbeid og privatliv. Du må selv finne ut hvordan den ser ut. Noen foretrekker å holde jobb og privatliv strengt adskilt, mens andre lar dem flyte over i hverandre. Til syvende og sist oppnår man en god balanse når man trives både på jobb og i privatlivet. Hvis du blir for opptatt på det ene eller det andre området, blir du misfornøyd, noe som viser at balansen ikke er der. Du må hele tiden justere balansen mellom jobb og privatliv. Kanskje er det perioder der du må gi full gass på jobben og avlaste privatlivet, og perioder der du er tynget av utfordringer i privatlivet og trenger støtte på jobben. Det er en konstant justering.